OM VERKTØYENE 

Her er råd og verktøy bygd på svar fra elever, fordelt på fire tema:
1. Trygt i klasserommet
2. Samarbeid med elevene
3. Gruppearbeid
4. Stoppe bråk på trygge måter
For å bruke disse verktøyene er det viktig å huske at lærere vet best hva som fungerer for dem og deres undervisningsstil. Ikke alle verktøyene passer like lett til alle fag, og noen krever mer forberedelse enn andre.

Siden disse verktøyene bygger på kunnskap fra barn, ønsker Learn Safely å sikre at verktøyene er trofaste mot barnas råd, ved å beskrive steg for steg hvordan hvert verktøy kan gjennomføres. Selv om hvert verktøy er grundig forklart, oppfordres lærere til å tilpasse gjennomføringen på den måten som passer best for dem.

Filmene på denne siden er laget på bakgrunn av de oppsummerte svarene fra barn. De gjenspeiler stemmene og kunnskapen som er samlet inn fra rundt 260 elever fra Norge og Portugal. Se også filmer av de portugisiske elevene her.

1. TRYGG I KLASSEN 

Å ha tillit til læreren og kjenne seg trygg betyr mye for hvordan det føles å være på skolen. Det påvirker om elever tør å stille spørsmål, holde presentasjoner eller si fra til læreren når noe er vanskelig. Når elever føler seg trygge, blir det også lettere for læreren å hjelpe dem til å prøve nye og utfordrende ting. Rådene og verktøyene som beskrives her, er basert på elevenes erfaringer med hva som gjør klasserommet trygt.

Når elever blir kjent med hverandre på et dypere nivå, kjennes det tryggere å snakke sammen, holde presentasjoner foran klassen eller invitere hverandre til aktiviteter både på skolen og etter skoletid. Det blir også vanskeligere å si eller gjøre sårende ting, og det kan bidra til å forebygge plaging. Å bli kjent som mennesker bør være i fokus både i starten og gjennom hele skoleåret, særlig når nye elever begynner i klassen. Hvis læreren av og til deltar i aktivitetene, kan det også styrke forholdet mellom elever og lærer.

Elevers eksempler på hvordan man kan bli kjent med hverandre:

Læringsmetoder 
Når læreren bruker ulike læringsmetoder, kan det gjøre det lettere for elever å delta på måter som kjennes trygge for dem. Det gir også bedre muligheter til å bli kjent med hverandre i ulike settinger. Dette kan bygge tillit, styrke båndene og gjøre læring mer engasjerende og meningsfull for alle. Læringsmetoder kan for eksempel være skuespill, å lage film, gruppediskusjoner eller utflukter. Da får elevene mulighet til å knytte bånd gjennom felles opplevelser, samarbeid og samtaler.

Gruppearbeid 
Når det er gruppearbeid, passer læreren på at alle i gruppen har minst én de føler seg trygge med. Dette kan sikres ved å sjekke med elevene, slik som i verktøyet «Relasjonskart for godt gruppearbeid». Når elevene har minst én kjent person i gruppen, kan det kjennes tryggere å være seg selv og bli lettere å bli kjent med de andre i gruppen.

Klasseturer 
Før turen forklarer læreren at disse turene er for at alle skal bli bedre kjent, så samarbeidet i klassen kan kjennes bedre og at venner har tid til å møtes utenom skolen. Hvis noen elever reagerer på dette, snakker læreren med dem én-til-én for å forstå om noe må justeres, eller om det ligger noe dypere bak som de bør ta hensyn til for å bedre samspillet i klassen.

På klasseturer hjelper læreren alle med å bli kjent ved å organisere morsomme aktiviteter der elevene blandes med ulike medelever. Aktiviteter som innebærer samarbeid eller moro i mindre grupper kan gjøre det lettere å bli kjent med elever de vanligvis ikke snakker med, sammenlignet med når det bare er fritid uten plan. Hvis det er flere aktiviteter samtidig, kan elevene velge ut fra hva de er interessert i. Da har de allerede noe til felles eller like interesser med de andre i gruppen, noe som kan gjøre det enklere å snakke sammen og knytte kontakt.

Som alle mennesker kan lærere øve seg på å vise mer snillhet. Når elever legger merke til snillhet, kjennes skolen tryggere og det gir motivasjon til å jobbe hardt. Det gjør det også lettere å si ifra om det som er vanskelig og finne løsninger sammen med læreren. Når lærere viser snillhet og omsorg, kan de også, i det rette øyeblikket, være tydelige og strenge når det trengs, uten å skyve elevene bort.

Elevers eksempler på hvordan lærere kan vise snillhet og omsorg: 

  • Snakk på en snill måte til elevene. Bruk en rolig og snill stemme, åpent kroppsspråk og ansiktsuttrykk for å vise interesse for det elevene sier. Selv når det er nødvendig å være bestemt og direkte, hold deg rolig, unngå sårende ord og vis at du bryr deg om elevene.
  • Når du går forbi elever i gangen, se dem i øynene, smil og gi et lite nikk eller si hei.
  • Behandle alle elever med samme snillhet og forståelse.
  • Vær oppmerksom på egne følelser, tanker og antakelser om elevene, for å unngå å behandle dem urettferdig, vise fordommer eller ha favoritter.
  • Snakk om elever på en snill og omtenksom måte med andre ansatte, elever og andre, også når noe vanskelig har skjedd. Tenk som om eleven kunne høre det, og pass på at det som blir sagt ikke ville vært vondt å høre.
  • Hvis en elev har delt noe fortrolig, skal læreren ikke fortelle det videre til andre lærere, familien eller klassen uten først å snakke med eleven og spørre om det er greit, og hvordan det i så fall kan gjøres på en trygg måte.

Elever skal kunne være sikre på at de kan stille spørsmål uten å være redde for at læreren synes det er «dumt». Når læreren er tydelig på at alle spørsmål er velkomne, bygger det tillit og trygghet i klassen. Det hjelper elevene å forstå at å gjøre feil er en del av læring. Mange elever synes det er vanskelig å rekke opp hånden eller snakke foran hele klassen, så når læreren legger til rette for trygge måter å stille spørsmål på, blir det lettere for alle elever å få hjelpen de trenger.

Elevers eksempler på hvordan lærere kan gjøre det trygt å stille spørsmål:

  • Gjør det tydelig for klassen at ingen spørsmål er «dumme», for enkle eller dumt å gjenta, og takk elevene for at de spør.
  • Gi elevene ulike måter å stille spørsmål på: i timen, etter timen, på e-post eller melding, og legg også til rette for en anonym mulighet som en spørsmålsboks.
  • Hvis det brukes spørsmålsboks, bruk den aktivt: la elevene legge inn spørsmål når som helst, sjekk den jevnlig og svar på spørsmålene i klassen, spesielt før prøver.
  • Svar på spørsmål med ro og tålmodighet, uten å bli irritert, utspørrende, kjefte eller gjøre narr.
  • Forklar på en rolig måte, sjekk at alle har forstått og gjenta forklaringen så mange ganger det trengs.
  • La elevene noen ganger forklare ting for hverandre når det er nyttig, i stedet for at læreren bare gjentar det som står på lysbildene.

Film 1 Trygg lærer: Hva kan gjøre at elevene blir tryggere på læreren?

VERKTØY SOM BIDRAR TIL Å SKAPE TRYGGHET I KLASSEROMMET 

Ved å stille hverandre spørsmål blir elevene bedre kjent og kan føle seg tryggere i klasserommet. De får dele om seg selv, lytte til andre og øve på å stille oppfølgingsspørsmål. Dette kan bidra til en mer positiv og trygg atmosfære der alle føler seg velkomne. Læreren kan bidra til at aktiviteten kjennes trygg for alle. Den samme aktiviteten kan også brukes i fagarbeid, for eksempel for å øve på begreper eller fagspørsmål.

Mål: Elevene blir bedre kjent med hverandre gjennom å stille hverandre spørsmål.
Utstyr: –
Tid: 30-45 minutter

Hvordan: 

  • Elevene står eller sitter i to rekker eller to sirkler (indre og ytre sirkel), vendt mot hverandre, slik at de danner par.
  • Læreren forklarer reglene:
    • For hvert spørsmål får hver elev 30–45 sekunder til å svare.
    • Etter 30–45 sekunder roper læreren ut et kodeord som betyr at det er den andre elevens tur, for eksempel «potet». (Ekstra tips: læreren kan be klassen foreslå et kodeord for å engasjere dem midt i forklaringen).
    • Mens én elev svarer, stiller den andre oppfølgingsspørsmål for å høre mer om hvorfor den som snakker tenker eller liker visse ting.
    • Når begge har snakket, sier læreren «bytt», og elevene i én rekke eller sirkel flytter seg ett hakk til høyre og danner nye par.
    • Dette fortsetter til alle har snakket med alle i den andre rekken eller sirkelen.
  • Hvis det blir for høy lyd og noen sliter med å høre hverandre, kan læreren gå rundt og minne elevene på å holde lydnivået behagelig for alle.

Eksempler på spørsmål man kan stille: 

  • Hva er ditt aller beste minne?
  • Hvis du har en dårlig dag, hva ville gjort den bedre med en gang?
  • Hva betyr det for deg å være en god venn?
  • Hva er din superkraft i virkeligheten? (noe du er veldig god på)
  • Hva liker du best å gjøre på fritiden?
  • Når du blir lei deg, er det lettere for deg å gråte, bli sint, tulle eller gjøre noe annet?
  • Hvis du var et dyr, hvilket dyr ville du vært?
  • Hvis du fikk en gratis billett til hvor som helst i verden og hjem igjen om to uker, hvor ville du reist?

Ting å tenke på når man lager eller velger spørsmål til speed friending:

  • Start med enkle og morsomme spørsmål, i stedet for å hoppe rett til veldig dype tema.
  • Vær oppmerksom på sensitive temaer, som familie, inkludering og venner, religion osv.
  • Velg spørsmål som ikke setter fokus på forskjeller i penger, popularitet osv.
  • Vær oppmerksom på sosiale eller kulturelle forskjeller som kan påvirke hvordan spørsmålene tolkes.

Når elever blir kjent med læreren som person, gjør det en forskjell og bygger tillit og trygghet. En nærere relasjon kan gjøre elevene mer motiverte i faget og mer åpne for å lære. Det blir også lettere å gå til læreren når noe kjennes vanskelig eller når de trenger støtte.

Mål: Elevene blir litt bedre kjent med læreren. 
Utstyr: –
Tid: Avhenger av aktiviteten 

Hvordan:
Elevers eksempler på hvordan læreren kan dele litt om seg selv: 

  • Bli med på elevaktiviteter: Når elevene blir kjent med hverandre gjennom skoleaktiviteter, «speed friending», «meg som tegning» (se verktøy nedenfor) eller på andre måter, kan læreren bruke disse anledningene og delta på en måte som kjennes naturlig.
  • Fagrelevant: Hvis læreren har en kort historie eller fakta fra sitt eget liv som henger sammen med undervisningen, kan de fortelle dette når de introduserer eller snakker om et tema, i en mer uformell samtale.
  • Dagens følelse: Hvis læreren har en veldig god dag, kan de dele den gode nyheten og forklare hvorfor det gjør dem glad. Hvis det er en dårlig dag, kan læreren kort forklare hvorfor, og si det til elevene slik at de ikke tolker lærerens tristhet eller frustrasjon som noe de selv har gjort galt. Dette skal ikke bli til at læreren lufter frustrasjon eller deler for mye.

Å føle seg trygg i klasserommet starter med å kjenne og forstå hverandre. Kunst og kreative uttrykksformer kan gjøre det lettere for elevene å bli kjent med hverandre på andre måter enn gjennom ord. Å tegne eller male drømmer, frykter, styrker eller personlige erfaringer kan gjøre at elevene føler seg sett og forstått, og kan styrke tryggheten i klassen.

Mål: Elevene blir kjent med hverandre gjennom tegning og kunst.
Utstyr: papirark; tegne-og maleutstyr (fargepenner og blyanter, blekk…)
Tid: 20-30 minutter

Hvordan:

  • Læreren foreslår at hver elev lager en tegning som representerer dem selv, drømmene deres, frykten deres eller styrker og svakheter, avhengig av hva de kjenner seg komfortable med å dele. Læreren forklarer tydelig at tegningene skal vises til hele klassen, slik at ingen tegner noe de ikke vil dele med alle.
  • Elevene velger materiale selv og har 10 minutter til å tegne eller male.
  • Elevene presenterer tegningen eller maleriet sitt, og deler det de selv ønsker. Denne delen kan fordeles over flere undervisningstimer, slik at det ikke tar for mye tid fra én enkelt time.
  • Læreren kan også tegne og presentere sin egen tegning, slik at elevene blir bedre kjent med læreren.
  • Tegningene og maleriene kan stilles ut i klasserommet og henge på veggene gjennom hele skoleåret.

Elevers eksempler på forslag til hva de kan tegne eller male:

  • «Meg og mine venner/familie»
  • «Meg i landet jeg kommer fra»
  • «Meg når jeg gjør det jeg liker best»
  • «En av drømmene mine»
  • «Noe jeg er redd for»
  • «Hvordan jeg ser meg selv»

Korte pauser med leker, energiboost eller uformell prat kan gi energi, fokus og latter. Mange elever setter pris på lærere som kombinerer lek og humor med undervisning, og humor kan til og med gjøre elevene mer motiverte for å komme på skolen. Disse energiboostene er ment å brukes i timene, spesielt når klassen trenger å få ut energi for å kunne fortsette læringen på en god måte.

Mål: Gjøre timene mer livlige, avslappede og lekne med elevene.
Utstyr: Variabelt, avhengig av aktiviteten
Tid: 2-10 minutter

Hvordan: 

  • Lag sammen med elevene en liste over små morsomme leker, energiboost og andre aktiviteter som kan aktivere hjernen og løfte stemningen i noen minutter.
  • Listen kan lages gjennom en felles idémyldring i klassen, der både elever og lærer bidrar med forslag.
  • Bruk aktivitetene når det trengs, for å engasjere elevene og skape energi eller latter.
  • Aktivitetene kan brukes gjentatte ganger og bli en form for «ritual», eller velges tilfeldig, slik at elevene ikke vet hva som kommer og kan bli overrasket.

Elevers eksempler på spill/energiboost:

  • Hot takes: Si en morsom «kontroversiell» påstand (f.eks.
  • «Ananas er godt på pizza»), og alle som er enige, rekker opp hånden. Gjør 2–3 påstander på rad.
  • Navnet mitt og en ting: Et huskespill der én person starter med å si navnet sitt og en ting. Neste person sier sitt navn, det den forrige sa, og legger til en ny ting. Til slutt sier den siste sitt navn og alle tingene de andre har sagt før.
  • Stein, saks, papir i par.
  • Dans til en eller to Just Dance-videoer.
  • Syng en fengende og energisk sang.
  • Fem-minutters prat: Sett en timer på fem minutter og snakk om andre temaer, for eksempel nyheter eller ting som skjer i verden, slik at skolen ikke føles frakoblet fra omverdenen.
  • Riste løs: Alle reiser seg og rister kroppen løs på sin egen måte for å riste av seg spenninger og få mer energi.

Elever opplever skolen hver dag og har mye kunnskap om hva som gjør at det kjennes trygt og motiverende. Anonyme tilbakemeldinger gjør at de kan dele ærlig, og gir læreren innsikt i hva som fungerer bra og hva som kan forbedres, uten at elevene føler seg utsatt.

Mål: Læreren får innimellom tilbakemeldinger som kan brukes til å reflektere over undervisningen og hvordan de kan bygge et klassemiljø som kjennes trygt og motiverende.
Utstyr: Eske, to farger post-its, penner.
Tid: 10 minutter (for elevene til å gi tilbakemelding); 10 minutter (for læreren til å lese)

Hvordan:

  • Læreren deler ut to post-its i ulike farger til hver elev.
  • Læreren forklarer: 
    • At de ønsker tilbakemelding på læringsmetoder, hvordan vurderinger gjøres, klassemiljøet og hva læreren gjør og sier, slik at elevene kan føle seg trygge, komfortable og motiverte på skolen.
    • Hvorfor læreren ber om tilbakemelding, og hvordan det hjelper læreren å bli bedre.
    • At hvis noe oppleves som vanskelig, håper læreren at elevene kan komme direkte til dem eller til en annen lærer de stoler på, slik at de kan finne løsninger sammen.
    • Samtidig er målet å få tilbakemelding fra alle elever.
    • At tilbakemeldingene er anonyme, og selv om læreren skulle gjenkjenne en håndskrift, vil de uansett holde kommentaren privat og ikke dele den med andre lærere.
    • At post-it i farge X er for noe positivt som fungerer godt eller som de ønsker mer av; farge Y er for noe som er vanskelig eller som bør forbedres.
    • At hvis mange elever skriver det samme, vil læreren se på hva som kan gjøres og hva som er mulig.
    • Hvis bare noen få nevner noe, vil læreren vurdere hvordan de kan bruke det, avhengig av hva det gjelder.
  • Elevene skriver tilbakemeldingene på post-it-lappene.
  • Læreren kan sette på rolig musikk i bakgrunnen for å skape en behagelig stemning, også for de som blir ferdige tidlig.
  • Læreren samler inn alle lappene.
  • Etterpå går læreren gjennom tilbakemeldingene for å se etter mønstre, trender og ting som skiller seg ut.
  • Senere gir læreren en oppsummering til elevene om hvordan de har brukt eller vil bruke tilbakemeldingene.
  • Hvis det er forslag mange har gitt, men som ikke er mulig å gjennomføre, forklarer læreren ærlig hvorfor.

Eksempler på ting å gi tilbakemelding på:
Råd 

  • Hvilke læringsmetoder elevene liker og lærer godt av.
  • Hva som kan gjøres mer av eller annerledes for å styrke relasjonen mellom elevene, eller mellom elevene og læreren.
  • Hvor elevene foretrekker å sitte i klasserommet, og hvorfor.
  • Hvem elevene føler seg trygge på å samarbeide med i gruppearbeid.

Erfaringer 

  • Hva elevene tenker om vurderingsmetodene som brukes.
  • Om konfidensielle saker bare deles når eleven vet om det og i samarbeid med eleven.
  • Om elevene føler seg behandlet likt, eller om det oppleves som om læreren har favoritter.
  • Om lærere snakker respektfullt, eller om de har kommet med sårende eller nedsettende kommentarer.

2. SAMARBEID MED KLASSEN 

Lærere som samarbeider med elevene, er ofte lærere som elevene lærer å stole på. Samarbeid viser at læreren bryr seg og ønsker at elevene skal få lære og vise hva de kan på best mulig måte. Rådene og verktøyene nedenfor er basert på elevenes svar om hvordan samarbeid kan gjøre læringssituasjoner og skolehverdagen trygg og motiverende.

For elevene er det viktig å føle seg interessert i timene. Lærere som skaper nysgjerrighet ved å bruke ulike metoder, være kreative og gjøre timene morsomme, er ofte de lærerne elevene gleder seg mest til å ha. Da blir det lettere å lære, og klassemiljøet kan føles bedre, med mer fokus og mindre bråk. Selv små endringer, som å starte en time på en annerledes måte, kan gjøre undervisningen mer engasjerende. Lærere kan også be om tilbakemelding på metoder og måter å starte timen på, og bruke det til å justere og forbedre undervisningen.

Elevers eksempler på innganger for å gjøre timene mer engasjerende i begynnelsen:

  • Musikk
  • En praktisk opplevelse
  • Å dele en historie
  • Se en kort video
  • Liten Kahoot-quiz
  • Liten teaterforestilling/dukketeater

Elevers eksempler på ting og metoder for å gjøre undervisningen mer engasjerende:

  • Gruppe- eller pararbeid
  • Kahoot
  • Praktisk/erfaringsbasert undervisning
  • Holde timer på ulike steder (ute, i biblioteket, på et sted knyttet til temaet)
  • Mer teknologi
  • Lage teater/dukketeater
  • Dele historier
  • Lage plakater eller andre kreative prosjekter
  • Videoer og filmer – både se og lage selv
  • Ekskursjoner
  • Diskusjoner sammen – i en samtalesirkel, én og én, eller i små grupper

VERKTØY FOR Å SAMARBEIDE MED KLASSEN 

Elever har ulike grunner til å like eller mislike ulike læringsmetoder, presentasjonsformer eller vurderingsmåter. Å bli kjent med elevenes preferanser og grunner kan bidra til å forbedre klassemiljøet og gjøre læring, presentasjoner og vurderinger tryggere. Dette fungerer godt ved skolestart, men kan også brukes i én-til-én-samtaler, når et nytt tema starter eller ved begynnelsen eller slutten av et semester. Det kan gjennomføres muntlig eller skriftlig, for eksempel med et digitalt skjema.

Mål: Å forstå elevenes preferanser for læring, presentasjoner og vurderinger.
Utstyr: Post-it-lapper i to forskjellige farger
Tid: 15-20 minutter

Hvordan:

  • Læreren forklarer hva aktiviteten går ut på, hvorfor den gjøres og hvordan elevenes svar vil bli brukt.
  • Læreren skriver opp på tavlen eller viser på skjerm ulike metoder for læring, presentasjon og vurdering.
  • Elevene kan komme med innspill til flere mulige metoder.
  • Læreren deler ut én eller flere post-it-lapper i hver av de to fargene: én farge står for «liker», den andre for «misliker».
  • Elevene skriver hvilke metoder de liker og ikke liker, og hvorfor, slik at læreren kan forstå dette gjennom lappene i de respektive fargene.
  • Læreren bruker svarene fra kartleggingen til å justere undervisnings- og vurderingsmetodene.
  • Læreren kan også snakke én-til-én med elever om det de har skrevet, for å forstå mer og finne mulige løsninger.

Når elever kan holde presentasjoner og bli vurdert på måter som gjør at hver enkelt føler seg trygg eller synes det er gøy, får de mer selvtillit og motivasjon til å legge ned ekstra innsats. Det blir lettere å vise hva de har lært, og samarbeidet med læreren kan bygge mer tillit.

Mål: La elevene velge hvordan de blir vurdert, på måter som hjelper dem å vise hva de kan og har lært.
Utstyr: –
Tid: 5 minutter

Hvordan:

  • Læreren forklarer hva oppgaven eller vurderingen går ut på.
  • Læreren gir eksempler på måter elevene kan løse oppgaven på, og sier om de kan velge å gjøre det i grupper eller alene.
  • Læreren forklarer eventuelle tidsrammer eller andre krav elevene må følge.
  • Læreren spør om elevene har andre forslag, og inkluderer disse.
  • Hvis det kommer et forslag læreren ikke helt forstår eller er usikker på om lar seg gjennomføre, stiller læreren et raskt spørsmål for å finne ut hva eleven mener.
  • Hvis noe ikke er mulig, forklarer læreren hvorfor.
  • Når alle valgmulighetene er presentert, ber læreren elevene rekke opp hånden for å velge hvilket måte de ønsker, og gjentar valgene ett for ett.
  • Hvis flere elever velger samme måte, kan læreren spørre om noen vil jobbe i gruppe, og enten dele inn i grupper de tror vil fungere godt, eller la elevene velge selv.
  • Hvis noen ikke velger et måte og blir stående igjen, hjelper læreren dem med å finne ut hva de ønsker å gjøre.
  • Læreren spør for å forstå om det er en grunn til at de ikke har valgt noe, og prøver å finne en løsning ut fra dette.

Elevers eksempler på måter å løse oppgaver eller vurderinger:

  • Lage en film
  • Podcast
  • Skuespill/teater
  • Skrive en tekst
  • Samtale om en bok
  • Tegneserie
  • Debatt
  • Lage en avis som presenteres for klassen

Skole og læringssituasjoner kan oppleves ulikt for elever og lærere. En klassesamtale der elevene deler hva som gjør situasjoner trygge og komfortable, kan skape en felles forståelse. Når elever og lærere får høre hverandres refleksjoner om hva det betyr å føle seg trygg, respektert eller andre begreper, blir det lettere å bli enige om felles holdninger for hvordan alle kan bidra til å skape et godt læringsmiljø.

Mål: Skape en felles forståelse mellom eleve, og mellom elever og lærer, om hvordan de kan bidra til å bygge trygge læringsmiljøer, der alle føler seg respektert og kan uttrykke seg fritt.
Utstyr: En lue eller boks, post-its, penner og en liten ball, klemmeball eller ertepose.
Tid: 15-20 minutter

Hvordan:

  • Denne aktiviteten kan gjøres i starten av skoleåret, eller før gruppearbeid, klasseturer, presentasjoner eller andre aktiviteter som kan skape usikkerhet.
  • På starten av timen, tidligere på dagen eller dagen før, kan læreren forklare temaet for samtalen (f.eks. trygghet, respekt osv.), slik at elevene får litt tid til å tenke på det.
  • Hensikten er å gi råd til læreren og skape forståelse sammen, slik at alle kan bidra til å gjøre miljøet trygt.
  • Når øvelsen starter, ber læreren elevene tenke selvstendig og/eller i små grupper.
  • Læreren deler ut post-it-lapper der elevene kan skrive hva de tenker om temaet. Læreren forklarer at lappene vil bli lest høyt, slik at de kan diskuteres sammen.
  • Læreren samler inn lappene og setter stoler i en sirkel slik at alle kan se hverandre.
  • Læreren spør åpent om det er noe annet som er viktig for at det skal være trygt å snakke fritt.
  • Læreren sorterer lappene og leser opp de ulike temaene.
  • Tema for tema starter læreren en samtale der elevene kan forklare hvorfor det som står på lappen er viktig. Alle kan kommentere, selv om det ikke var deres lapp.
  • Læreren må vise og si at det er modig og bra når elevene deler. Læreren takker for alle bidrag og forklaringer.
  • Hvis en elev sier noe som kan høres utfordrende ut eller er vanskelig å forstå, spør læreren nysgjerrig og varmt hva eleven mener med det bestemte ordet eller setningen. Det er viktig å finne ut av, slik at eleven ikke blir misforstått hvis det ble sagt på en litt uklar eller rar måte.

Elevers eksempler på temaer:

  • Hva er viktig for å kunne stole på en lærer?
  • Hva er viktig for å føle seg velkommen i klassen?
  • Hva betyr respekt for deg?
  • Hva kan elever gjøre for å hjelpe hverandre med å skape godt gruppearbeid?
  • Hva kan lærere gjøre for å bidra til godt gruppearbeid?
  • Hva gjør det trygt å holde en presentasjon foran klassen?

Film 2 Læringsmetoder: Hvordan kan ulike metoder bidra til trygghet i klassen?

Film 3 Vurderinger: Hva kan gjøres for at elever føler seg trygge når de vurderes?

Film 4 Presentasjoner: Hva kan gjøres for at det blir trygt å holde presentasjon?

3. ARBEID I GRUPPER 

Mange elever sier at de jobber bedre med venner eller klassekamerater de kjenner, mens andre ser gruppearbeid som en god måte å bli bedre kjent med hverandre på. Å føle seg trygg i en gruppe gjør det lettere å dele ideer og bidra. Læreren kan støtte dette både ved hvordan de deler inn grupper og ved hvordan de hjelper under arbeidet. Rådene og verktøyene her er basert på elevenes svar om hva som gjør gruppearbeid trygt og rettferdig.

Gruppearbeid kan oppleves veldig forskjellig for hver elev. Det kan være fint når de kan samarbeide med noen de kjenner og stoler på, eller når oppgaven føles morsom og motiverende. Men det kan også være vanskelig hvis det føles utrygt, urettferdig eller hvis samarbeidet ikke fungerer. Hvordan gruppene deles inn kan ha mye å si. Det finnes mange måter å dele inn grupper på, og hver av dem har sine styrker og svakheter. Å bruke ulike metoder gir elevene sjansen til å prøve nye ting, snakke med klassekamerater de ikke kjenner så godt, og føle seg mer komfortable på én eller annen måte.

Elevers eksempler på hvordan man lager grupper:
Relasjonsbasert 

  • Kjente par: Elevene velger selv én person de kjenner og føler seg trygge med, og læreren setter så sammen parene til grupper på fire.
  • Kjente grupper: Gruppene settes sammen av elevene selv eller læreren, med personer som kjenner hverandre og føler seg komfortable sammen.
  • Hvis grupper lages på denne måten, må læreren være tidlig ute med å hjelpe til å danne trygge grupper, slik at ingen blir stående alene eller opplever å ikke bli valgt.

Uttrykksbasert 

  • Læreren gir eksempler på hvordan oppgaven kan løses (for eksempel lage en film sammen, ha en gruppepresentasjon eller skrive en tekst som gruppe).
  • Elevene velger hvilket uttrykk de liker eller har lyst til å prøve.
  • Læreren hjelper med å lage trygge grupper av elever som ønsker å bruke samme uttrykk.
  • Se verktøyet «Presentasjoner og vurderinger på en trygg måte» for hvordan man kan dele inn grupper med denne metoden.

Ferdighets – eller interessebasert 

  • Utfyllende ferdigheter eller interesser: Læreren lager grupper med elever som har ulike ferdigheter eller interesser (for eksempel skriving, lesing, muntlig kommunikasjon, tegning eller annet), slik at alle kan bidra med sine styrker.
  • Lignende ferdigheter eller interesser: Læreren setter sammen grupper av elever med like ferdigheter eller interesser, slik at oppgavene kan fordeles mer jevnt og arbeidsmengden blir likere.

Tilfeldig 

  • Læreren teller opp elevene eller bruker en tilfeldig metode, som å trekke tall, for å dele inn gruppene. Tilfeldige metoder (for eksempel tell 1, 2, 3, 4 …, trekke, etter første bokstav i navnet, gjennom en app) gir elevene en måte å blande seg med klassekamerater de ikke kjenner så godt. Denne tilnærmingen kan også være en mulighet til å øve på ferdigheter for å bygge motstandskraft individuelt og sammen.

Noen ganger kan oppgaver være uklare, eller problemer og misforståelser gjøre det vanskelig for grupper å samarbeide. Mye av det læreren kan gjøre for å gjøre gruppearbeid tryggere, handler om å bygge tillit og kontakt i hverdagsaktiviteter. I tillegg kan læreren støtte gruppearbeidet som skjer i timen, for eksempel ved å stoppe opp og sjekke inn med hver gruppe. Når elevene vet hvordan læreren vil følge opp gruppene, føles det tryggere å be om hjelp, og det kan styrke motstandskraft, både individuelt og sammen.

Før gruppene setter i gang 

  • For gruppearbeid i timen sier læreren at de vil stoppe innom alle gruppene for å se hvordan det går og spørre om de har noen spørsmål.
  • Både for gruppearbeid i timen og utenom timen sier læreren at elevene kan komme og snakke med læreren eller sende en melding hvis noe med oppgaven er vanskelig eller hvis de har spørsmål.

Mens gruppene jobber sammen 
Noen av disse rådene kan også brukes på gruppeprosjekter eller samlinger utenfor klasserommet.

  • Når læreren går rundt til gruppene, spør de hvordan det går.
  • Læreren får øyekontakt med og ser på kroppsspråket til alle elevene, for å fange opp ting som kanskje ikke blir sagt.
  • Læreren kan stille spørsmål om oppgaven og om hvordan gruppen løser den, for å se mer av gruppedynamikken.
  • Hvis læreren merker at noe ikke er i orden eller at elevene ikke bidrar likt, vurderer læreren om det er best å sjekke inn med elevene individuelt etterpå, eller om det er mer hjelpsomt å stille et spørsmål eller foreslå noe som kan hjelpe situasjonen.
  • Hvis det er behov for å hjelpe gruppen eller en eller flere elever i en ny retning, gjør læreren det på en nysgjerrig og ikke-dømmende måte, med utgangspunkt i at alle prøver sitt beste og at det som er vanskelig som regel har en grunn.
  • Læreren fortsetter å gå rundt og sjekke inn, og er oppmerksom på hvor ofte de gjør det, særlig etter at en elev privat har fortalt at noe er vanskelig og vil at det holdes konfidensielt, slik at det ikke trekkes oppmerksomhet mot eleven.

Hvis en elev kommer bort til eller sender melding til læreren 
Noen av disse rådene kan også brukes på gruppeprosjekter eller arbeid utenfor klasserommet.

  • Læreren stiller spørsmål for å forstå hva som egentlig er vanskelig, slik at de ikke behandler det som et «overfladisk» problem hvis det er noe mer underliggende.
  • Hvis eleven ber om hjelp med oppgaven eller gruppedynamikken, spør læreren om eleven ønsker hjelp på en bestemt måte.
  • Læreren gir eksempler på hvordan de kan hjelpe, for eksempel ved å gi noen tips eller ved å sjekke innom gruppen igjen litt senere på en avslappet måte.
  • Hvis en elev sier noe om en eller flere andre elever, kan læreren avtale med eleven om læreren skal snakke med disse elevene privat, enten med en gang eller senere, for å forstå problemet og finne løsninger.
  • Hvis læreren skal sjekke inn på gruppen, avtaler de med eleven om læreren skal nevne at eleven kom til dem, og i så fall hva som skal sies og hvordan.

Etter gruppearbeidet 

  • Læreren reflekterer over det elevene har delt om hva som var lett eller vanskelig, både med oppgaven og med gruppedynamikken, og vurderer om noe bør gjøres annerledes neste gang det er gruppearbeid.
  • Læreren kan for eksempel legge opp til samtaler der elevene tenker over hva som fungerte bra og hvorfor, hva som var utfordrende og hvorfor vanskene oppsto. Hvis hver gruppe har en slik samtale, oppmuntrer læreren elevene til å være nysgjerrige og åpne med hverandre, slik at det blir lettere for alle å dele, unngå skyldfordeling og finne gode løsninger til neste gang.

Film 5 Gruppearbeid: Hvordan kan gruppearbeid gjøres for at det skal fungere godt og bli en god opplevelse?

VERKTØY FOR Å JOBBE I GRUPPER 

Hvis elevene er i en gruppe med noen de stoler på, er det lettere å føle seg trygge, bidra likt og få kontakt med andre de kanskje ikke kjenner så godt. Et relasjonskart hjelper læreren å vite hvem hver elev føler seg trygg med, slik at grupper kan settes sammen der alle har minst én medelev de føler seg trygge med.

Mål: Finne ut hvem elevene føler seg trygge på å jobbe med, slik at gruppearbeid føles trygt for alle.
Utstyr: Post-it lapper, penner.
Tid: 5 minutter

Hvordan:

  • Læreren forklarer at de ønsker å vite hvem elevene føler seg trygge med og samarbeider godt med i gruppearbeid, slik at læreren kan sette sammen gode grupper.
  • Læreren deler ut en post-it-lapp til hver elev.
  • Elevene skriver navnet sitt på lappen og navnene på tre eller flere elever i klassen de føler seg trygge med og kan samarbeide godt med.
  • Læreren samler inn lappene og leser dem senere, når elevene ikke kan komme bort og se hva de andre har svart.
  • Læreren kan også snakke med eleven om svarene i en en-til-en-samtale, for å forstå mer av hvorfor eleven har svart som de gjorde.
  • Når læreren senere setter sammen grupper, bruker de det elevene har delt til å lage grupper som føles trygge.

Alle elever har styrker som kan være nyttige for gruppen i et felles arbeid. Når de deler og fremhever hva de er gode på, kan det bygge selvtillit, respekt og takknemlighet for hverandres bidrag. Det skaper et positivt gruppemiljø der ferdigheter og preferanser blir verdsatt.

Mål: Skape bevissthet om hver elevs styrker og hvordan de kan utfylle hverandre i gruppearbeid.
Utstyr: Kort, penner.
Tid: 5-10 minutter

Hvordan:

  • Læreren deler ut blanke kort og penner til alle elevene i gruppene. Læreren forklarer hva elevene skal gjøre, og sier at det kan føles vanskelig for noen å skrive om seg selv, men at hver elev har mange styrker og sannsynligvis også noen preferanser for hvordan de liker å jobbe.
  • Hver elev skriver på sitt kort noen ting de føler seg trygge på eller foretrekker å gjøre, for eksempel å tegne, organisere, forklare eller presentere. Det kan også være personlige egenskaper, som å være tålmodig eller hjelpe andre.
  • Når alle i gruppen har delt, diskuterer gruppen hvordan de kan bruke dette i prosjektet sitt, for eksempel ved å fordele oppgaver slik at alle vet hvordan de kan bidra.

I gruppearbeid kan det gjøre en stor forskjell å føle seg inkludert, verdsatt og støttet av andre. Komplimenter og anerkjennelse kan gjøre gruppearbeid trygt og støttende. Når elever bygger hverandre opp, føles feil mindre skummelt, og samarbeid blir mer positivt. Dette styrker tillit og snillhet i gruppene, skaper et trygt og imøtekommende rom for alle og kan bidra til å forebygge misforståelser eller konflikter.

Mål: Skape et mer positivt gruppemiljø i klasserommet, der hver elev føler seg mer verdsatt, trygg og inkludert.
Utstyr: Et garnnøste per gruppe.
Tid: 5 minutter på slutten av hver gruppearbeidsøkt (eller, hvis gruppearbeidet skjer utenfor skoletiden, når oppgaven er ferdig eller levert)

Hvordan:

  • Læreren forklarer hva som skal skje, samt formålet med aktiviteten, ved å si at målet er at alle i klassen skal føle seg trygge og anerkjent for en ferdighet, et arbeid eller en personlig egenskap.
  • Læreren anerkjenner at det kan være vanskelig for noen å høre og si komplimenter høyt, så elevene kan i stedet skrive dem på små lapper og gi dem til den de ønsker å gi et kompliment til.
  • Læreren kan sette på musikk i bakgrunnen, for å skape en vennlig og uformell stemning.
  • Hver gruppe får et garnnøste.
  • I hver gruppe starter en elev med å holde i enden av garnet, kaste nøstet til en annen, og gi den personen et kompliment eller takke for noe konkret de gjorde i gruppearbeidsøkten.
  • Neste elev holder fast i sin del av garnet, kaster nøstet videre til en ny person og gir et nytt kompliment eller takk. Dette fortsetter til alle har fått en tur.
  • Til slutt oppfordrer læreren elevene til å se på nettverket av komplimenter som er blitt laget. Etterpå ruller elevene garnet sammen igjen.
  • Ved behov kan læreren bistå grupper som sliter, og sørge for at ingen blir utelatt.

4. STOPPE BRÅK PÅ TRYGGE MÅTER 

Bråk kan oppstå av mange grunner, kanskje timen ikke føles engasjerende, kanskje elevene ikke har det bra, eller kanskje de ikke fikk nok tid til å prate i friminuttet. Hvordan læreren handler i disse situasjonene har mye å si for hva som skjer videre, og for om elevene får respekt for læreren. Rådene og verktøyene under bygger på elevenes svar om hvordan bråk kan stoppes på måter som føles trygge og respektfulle.

Det er viktig å stoppe bråk når det hindrer andre i å lære eller føle seg trygge. Dette må gjøres på en måte som ikke gjør elevene redde, ukomfortable eller stemplet som «dårlige». Hvis ikke kan de reagere med å forsvare seg, lage mer bråk eller svare negativt. Å stoppe bråk på en trygg måte bidrar til et positivt klassemiljø og læringsmiljø.

Elevers eksempler på hvordan du kan stoppe bråk og unngå eskalering:
Hva du kan gjøre:

  • Bruk en rolig og snill stemme, likt til alle elevene.
  • Vær bestemt og direkte når du ber eleven(e) være stille.

Ting å unngå:

  • Rope ut én enkelt elev foran hele klassen.
  • Heve stemmen mye, rope og skrike.
  • Snakke hardt og skarpt.
  • Stoppe noen elever på en snill måte og andre hardt.
  • Si ting som trykker en elev ned eller sammenligne elever med hverandre.

Ting å prøve, avhengig av situasjonen: 

  • Gi eleven(e) en kort pause.
  • Vær tålmodig og gi rom for at praten får avsluttes, la elevene fullføre setningen hvis de er midt i en samtale.
  • Læreren kan si åpent at de forstår at det finnes grunner til at elever kan bråke, og at de vet at ingen vil gjøre noe vondt.
  • Læreren kan forklare ærlig og rolig hva de selv kan føle når elevene bråker og ikke lytter.
  • Hvis mulig, sett resten av klassen i gang med en oppgave, og ta eleven(e) som bråket med ut på en kort prat, vennlig og diskret.
    Still spørsmål til eleven(e) som lagde mye bråk, for å forstå hva som skjedde eller hva de følte eller tenkte. Prøv å finne ut om det handlet om timen, andre elever, læreren, noe hjemme eller noe annet.
  • Forklar at hensikten er å forstå og finne en løsning sammen.

VERKTØY FOR Å STOPPE BRÅK PÅ TRYGGE MÅTER 

Det kan være nyttig å avtale med klassen hvordan de kan stoppes hvis alle bråker, eller hvordan læreren kan få oppmerksomheten etter en pause. Da blir det enklere for elevene å forstå hva læreren vil uten at læreren roper, noe som kan føles skummelt. Ofte er et enkelt “stilletegn” eller en “oppmerksomhetsfanger” nok til å tilbakestille en urolig situasjon. Når det finnes en slik avtale, blir det lettere for elevene å respektere læreren for å være tydelig på en vennlig eller morsom måte.

Mål: Lage en liste med og bruke stilletegn og oppmerksomhetsfangere når mange elever bråker.
Utstyr: Varierer, avhengig av avtalen.
Tid: 5-10 minutter 

Hvordan:

  • Læreren forklarer
    • De ønsker å bli enige om måter å stoppe klassen på som føles greit for alle, med forståelse for at det finnes grunner til at det blir bråk av og til.
    • De vil ikke rope, fordi det kan føles forskjellig for ulike elever, og påvirke hvordan klasserommet oppleves.
    • De ønsker å ha noen ulike måter å stoppe bråk på, som klassen føler seg komfortable med.
    • Hva de ser etter i et “stilletegn” eller en “oppmerksomhetsfanger” (f.eks. en som ikke lager lyd, en der de kan hviske, en der elevene kopierer læreren, en der de hopper eller gjør en annen kort aktivitet for å riste av seg energi).
  • Læreren spør om klassen har eksempler på “stilletegn” eller “oppmerksomhetsfangere” og begynner å lage en liste, også med egne forslag.
  • Læreren gjør en rask håndsopprekning på alle forslagene, for å se hvilke som føles greie for mange eller alle. For anonym stemming kan elevene hvile hodet på pulten med øynene lukket og rekke opp hånden.
  • Etter å ha prøvd et “stilletegn” eller en “oppmerksomhetsfanger” som fungerte og fikk elevene til å smile, spør læreren raskt hva elevene syntes og hvorfor det fungerte bra.
  • Etter å ha prøvd et “stilletegn” eller en “oppmerksomhetsfanger” som ikke fungerte eller som elevene ikke likte, kan læreren si, uten å dømme, at tegnet ikke var så effektivt denne gangen, og deretter spørre nysgjerrig om det var noe med tegnet eller om noe annet gjorde at det ikke fungerte.
  • Uansett om det fungerte eller ikke, spør læreren for å forstå hvorfor elevene ble bråkete og/eller rastløse.
  • Læreren bruker tilbakemeldingene de får til å gjøre tilpasninger som kan være nyttige for klassen og ulike situasjoner.

Elevers eksempler på stilletegn og oppmerksomhetsfangere:
Stilletegn-spillet
Læreren lager et lite tegn som alle kopierer stille. For å “vinne spillet”, gjelder det å ikke være sist til å gjøre tegnet. Ikke gjør noe nummer ut av hvem som var sist, bare gi klassen et kompliment hvis de samarbeidet godt for å hjelpe hverandre med å roe ned.

Klappemønsteret
Læreren klapper i et spesielt mønster som elevene kopierer. Variasjoner kan brukes for å gjøre det mer utfordrende og morsomt.

Sang
Læreren spiller plutselig en fengende eller uventet sang på høyttaler, høyt nok til å fange oppmerksomheten men uten å skremme eller være ubehagelig for hørselen. Læreren kan også danse litt for å få elevene til å le.

“Førstemann til å…”
Hvis klassen eller en gruppe virker veldig urolig, sier læreren høyt “Førstemann til å…” og fullfører med en handling, for eksempel “… ta på gulvet”, “… legge en hånd på hodet”, “… hoppe” eller “… ta av skoen”. Læreren sier en eller flere raskt, og spør deretter klassen om det er fint å lære på en måte hvor de kan bevege seg litt, ha en kort pause, eller hva annet de trenger for å fortsette.

Bevegelseslarve
Læreren gjør en bevegelse som elevene kopierer (f.eks. vifte med armene over hodet eller klappe). Når alle har gjort det, ber læreren elevene foreslå en ny bevegelse å legge til, slik at det blir en “bevegelseslarve”, en sekvens av bevegelser. Dette gjentas når klassen skal roes ned eller samles igjen, slik at elevene forbinder det med en morsom hukommelseslek i stedet for en ordre om å være stille. Hver gang legges en ny bevegelse til. Start på nytt dagen etter eller etter noen dager, avhengig av hvor ofte det trengs for å unngå at larven blir for lang.

Film 6 Stoppe bråk på trygge måter: Hvordan kan voksne på skolen stoppe bråk når en eller flere elever bråker?

Del gjerne tilbakemeldingen din med oss!

Har du prøvd verktøyene? Vi setter stor pris på om du deler erfaringene dine. Det tar bare noen få minutter.

Klikk her for å gi tilbakemelding

TUSEN TAKK!

Scroll to Top